Tankespinn på pinne .

Noe du aldri vil finne paa stranda hjemme i norge...

2012-02-02T21:21:00.000-08:00

Kom og kjop, stakkars smaa krepsedyr med nymalte hus!

Kamaddang

2012-01-24T07:42:00.000-08:00

Her er noen glimt fra de fem dagene i landsbyen Kamaddang på Java. Når man henger rundt med venner som har store speilreflekskameraer, så blir det fort til at man tar veldig lite bilder selv... jeg satser på å snike til meg de beste blinkskuddene fra andre senere. Apropos så har jeg noen venner som ikke bare er folk med gode kameraer, men som er f o to g r a f e r. Det er et gen jeg skulle ønske jeg hadde -evnen til å virkelig se hva som er et godt motiv, og faktisk klare å ta det bilde man ser for seg. Jeg bare trykker på utløseren jeg, med den sånn-passe-halvveis-gode digitale dingsen på automodus. Uansett, hvis er interessert i å se noen delikate, flotte bilder fra turen min så anbefaler jeg virkelig Charlotte Larsen sin fotoblogg: http://charlottelarsen.blogg.no/

Så.. jeg har vært syk ei uke. Magesjau og null energi. Men etter en antibiotikakur så er jeg god som ny, og nå er jeg klar for neste og siste etappe av studieturen: Flores. Denne øya er katolsk, har høy fattigdom og er visstnok veldig naturskjønn.

Yogiakarta

2012-01-11T08:47:00.000-08:00

De siste dagene har vi hatt forelesninger på Gadjah Mada University -ett av indonesias aller fremste og beste universiteter, vi har besøkt mer enn tolv hundre år gamle buddistiske og hinduistiske templer, og hatt en grundig omvisning i sultanpalasset her i byen. Så side om side med japanske pensjonistturister og fnisete barneskoleelever har vi diltet etter smilende guider med gebrokken engelsk, viftet som gale med viftene våre i varm og klam luft, blitt solbrente på skuldre og sett mye rik, symbolmettet kultur. I morgen tidlig reiser vi langt ut på landsbygda, hvor vi gruppevis skal bo i lokale familier i fem dager, så nå blir det ikke noe mer taxiturer eller aircondition på en stund, men heller rismarker, grytidlige morgener og ekte, lokal mat.

Hello from Indonesia!

2012-01-07T07:07:00.000-08:00

Jeg er sitter i skrivende på Prambanan Guest House i Yogyakarta -Indonesia. I ettermiddag starter det fire ukers lange feltkurset som er en del av utviklingsstudiet jeg går på i kristiansand. Tidlig i høst fikk vi beskjed om å møte opp på en bestemt adresse, i byen Yogyakarta, Indonesia, 8 januar 2012 klokken 16:00. Så i grunn er jeg veldig tilfreds med at jeg og reisekompanjongene mine har klart å komme oss helt hit, helt selv, helt uten problemer. Vi sørget for å reise hjemmefra ei stund før studieopplegget skulle begynne, sånn at vi fikk oss noen feriedager med sol, strand, basseng og chill før "skolen" starter. Her er noen glimt fra de fire dagene på Bali, stedet der alle har en venn som har studert et halvår:

solnedgang på Kuta Beach... like etterpå begynte sjøen å piskes opp av en liten storm.

Bassengkos. I grunn litt for mye luksus til å kunne nytes med helt god samvittighet.

Random anatomi

2011-11-24T06:00:00.000-08:00

Tjoheihallo, nå skal du få høre noe (litt) gøy. Jeg tuslet nettopp gjennom universitetsbiblioteket, da øynene mine falt på denne store, tunge anatomi-boka, skrevet av Henry Gray i 1974 :

Det gikk plutselig et lite lys opp for meg om hvorfor min kjære tv-serie heter som den gjør. Dobbelt-ordspill, synlig kun internt mellom folk innenfor medisin og helse-faget, haha, det er jo slik ungdommen liker.

Mandag 15.08.2011 kl 10.00

2011-08-14T11:56:00.001-07:00

..det vil si i morgen, så møter jeg til opprop på plenen utenfor universitetet. Tid for å skru på hjernen igjen.

Ingen prinsesse uten krone

2011-08-10T10:55:00.000-07:00

Jeg har giftet meg! I hvit brudekjole og alt!
Men bare på liksom, heldigvis. Så om du eventuelt ble fornærmet over å ikke ha blitt invitert, så kan du bare roe deg ned. Arbeidssplassen min Fretex arrangerte lekebryllup på Golsdagen nemlig... Vi snakker brudemarsj med heste-tospann og kjerre, brudefølge og haringfele-piker gjennom et fullstappet sentrum, og selskap med treretters og partytelt. Jeg og brudgommen (som for meg var en totalt fremmed kar inntil denne store dagen) satt i vogna, vinket og smilte pent til folkemengdene, og følte oss i grunn veldig som Kate og William. Litt av en opplevelse, det kan jeg love deg.. I grunn så er det ikke så ille å være festens og oppmerksomhetens midtpunkt for en dag. For ikke å snakke om å komme i lokalavisa ;)Konseptet var å promotere Fretex og å vise at bryllup ikke trenger å koste skjorta ... alle de som deltok (inkludert brudeparet) var kledd opp i finstas fra butikken, og alt servise og pynt var også ordentlig fretex-vare. Gjenbruk er igjen in!

Dersom du lurer på hva det er jeg har på hodet, så er det verken en hvit flosshatt eller noen bakehatt. Det er faktisk en nydelig, tradisjonell og håndlaget brudekrone. Og mommo sa den var fin, tenk.

Kjæresten fikk selvfølgelig lov til å være med, men kun som servitør, stakkar.

Og den heldige brudgommen..? Han har ikke vist seg siden bryllupet. Jeg nekter å begynne å tolke det signalet. Haha.

Ferie(studie)start

2011-08-09T13:43:00.000-07:00

På radioen i dag snakket de flere ganger om at ferien nå er over, sommeren er over og all idyll slutt for nå -tiden er kommet for å tusle tilbake på jobb. Men jeg, og kanskje du også, er fattig student og har jobbet i hele sommer. Ingen ordentlig fjell, sjø eller sydenferie å kunne mimre tilbake til, briefe på facobook over eller få skryt for brunfargen fra... ikke at vi er bitre, det er bare slik det er. Vi tar det igjen med restplass-sydenreiser midt i semesteret vi, ikke sant? I morgen har jeg siste jobbvakt, og jeg føler at først nå begynner "ferien". Hvis jeg ikke har fortalt det til deg tidligere, så kan jeg oppdatere deg nå med at 15. august blir jeg student ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Jeg skal endelig få lære hvordan å redde verden, altså ta utviklingsstudie. Ny by, nytt hjem, ny skole, samme jenta. Kom gjerne på besøk !!

Det er så merkelig hvor raskt man kan bli sugd tilbake i hverdagslivet, selv etter sjelrystende hendelser eller vidunderlige opplevelser. Når jeg tenker meg en halv runde om så innser jeg at jeg ikke akkurat kan kalle meg utsulta på hverken reise eller opplevelser. Her er noen glimt fra india-eventyret mitt i vår...

På "Treasure House", et kristent dagsenter for gatebarn i New Dehli, får barna dusje og kjemme og kle seg rene og fine. De får mat, lek, bekreftelse og omsorg, undervisning og bekjentskap med Jesus. De ble aldri mette på klemmer, oppmerksomhet eller å bli kastet rundt på, og sjarmerte seg inn i hjertet mitt på et blunk.

Lyssermoni for tilbedelse av elva Ganges. Guttene i oransje får betalt for å løfte rundt på lysestaken og ringe i en klokke i en time, og tusenvis av mennesker samler seg hver kveld for å se på. Her er det god karma å hente!

Ved Ganges.

Himalaya Adventure. Svette og rett i koppen, majestetiske fjell og daler, nysnø og sol og masse forbønn for det unådde fjellfolket der oppe.

Taj Mahal i Agra, kjærlighetsmomumentet i marmor. Tenk, jeg fikk se det i virkeligheten.

Takk til superfotograf Jo Yngve Svensen for bilder. Mitt eget kamera stilte seg (helt av seg selv, tror jeg) inn på lavoppløselig bildekvalitet, og få av bildene egner seg til framsyning i større format enn 7x5 cm.

En dotur til besvær 2.

2011-06-27T08:25:00.000-07:00

Levanger er et fint sted å dra på roadtrip til med gode venner og være på encounter-konferanse med høy Jesus-faktor. Absolutt, jeg har ikke så mye vondt å si om Levanger.. fin natur, masse salg på kjøpesenteret, god biffrestaurant, og til og med gamle venner på lur som dukker opp når man minst venter det. Men, den var én ting i Levanger som gjorde meg lettere sjokkert, frustrert og stressa...

...Så altså, jeg klemmer og vinker farvel til mine venninner som har kjørt meg til stasjonen- jeg er på vei hjem, sola skinner og alt er fint. Jeg har forholdsvis god tid før toget kommer, og smetter inn på toalettet på venteværelse. Alt er fremdeles fint, det er papir og låsen virker og jeg setter meg fint til på porselenet. Kanskje jeg attpåtil plytret sorgfritt. Plutselig oppdager jeg at Levanger stasjon må ha skiftet den vindusruta som er rett ved doen. De andre rutene i rommet er nemlig gjort blurry fra brysthøyde og ned for å hindre innsyn, mens dette nye glasset er helt vanlig og glassklart. Det går opp for meg at det fullt mulig for gjengen av tenåringsgutter som henger på stasjonshjørnet utenfor å se hele profilen min. Særlig en av dem sykler frem og tilbake foran vinduet, og desperat prøver jeg å dukke ut av synsfeltet, fremdeles med rompa på doskåla. På akrobatisk vis klarer jeg å vri meg bak og til siden, ute av synet, og får på meg buksa i en fei. Mon tro hvorfor de fem hormonfylte guttene hadde funnet seg nøyaktig det hjørnet å henge på? Tankene jeg sendte nsb i det øyeblikket var ikke akkurat myke og vakre.

Du som har kjent meg noen år husker kanskje min første lille do -episode jeg fortalte om her da bloggen så litt annerledes ut og livet mitt var framnes-gjennomsyret. Mimremimre og spyl helst ned etter deg.

"Har du hatt? Nei, men jeg har hatt. "

2011-06-27T07:27:00.000-07:00

Jeg synes det er hyggelig at vi fremdeles har noe vi kaller hattehylle på bussen og hanskerom i bilen, enda jeg aldri har sett noen legge den fornemme hatten sin opp på hylla idet de setter seg i bussetet eller noen dra av seg de myke skinnhanskene sine og deretter legge dem trygt inne i hanskerommet i bilen. En gang i tiden gjorde vel folk nettopp det.

junikveld

2011-06-27T06:57:00.000-07:00

Her en kveld gikk jeg kveldstur med pappa og så til hestene som har sommerferie og nå løper rundt på store, frodige enger, drikker vann rett fra tjernet og ruller seg blandt markblomstene i idylliske skogholt. Det er så deilig. Kornåkrene rundt var like vakre som på bildet, sola gikk aldri ned og jeg var takknemlig.

one down, three to go

2011-04-03T00:43:00.000-07:00

Hei og hallo fra India! Na har vi vaert i Delhi i sytten dager, og forste del av outreachen er overstatt .. I dag har vi vasket oss ut av den stovete leiligheten vi har leid, lagt fra oss overflodige eiendeler og vinket farvel til alle barna i nabolaget vart.

Jeg elsker aa vaere i India. Akkurat naa klarer jeg ikke saerlig godt aa sette ord paa inntrykkene mine, men dere (mamma og pappa og mommo og alle andre som leser) skal ihvertfall vite at jeg har det veldig bra !

For de uinnvidde saa ser outreach-planen vaar slik ut:

1: NORTH DELHI, 2 uker (ferdig)

Vi har jobbet med universitetsstudenter ut fra en studentkafe.. Jeg har fatt mange, mange gode vennskap, ungdommene her er utrolig kule, aapne og vennlige!

2: VARANASI, 2 uker

Hinduenes Jerusalem og Mekka. Byen bli kalt Indias helligste by, og hinduer valfarter hit for aa bli renset og for aa do ved Ganges. Vi skal jobbe med en YWAM- base som driver et enkehjem, spedalskhet-klinikk og besoke barnefengsel. Jeg tror disse ukene kan bli utrolig utforderende og veldig spennende!

3: SOUTH DELHI , 10 dager

Vi skal jobbe ut i fra en YWAM-base som driver et dagsenter for gatebarn. Paa denne tiden av aaret begynenr den ekstreme heten aa senke seg over Delhi, og jeg gruer meg noe til den forventede fagstemperaturen paa 45 grader, og rundt 35 grader pa natterstid. Puh, jeg kommer til aa maatte drikke fem liter vann om dagen for aa deale med all svettingen.

4: HIMALAYA, 12 dager

Vi skal ut paa tur i verdens vakreste fjellomraade (nest etter den norske fjellheimen selvfolgelig). Jeg har aldri vaert paa saa lang fjelltur for - 8 dager i strekk - men gleder meg veldig veldig veldig.

Det er umulig for meg aa dele alle inntrykkene og opplevelsene mine fra india saa langt, men jeg satser paa at jeg snart klarer aa laste opp noen bilder fra kameraet..

Meningsløst øyeblikksurv

2011-01-24T11:26:00.000-08:00

Så jeg sitter altså og surver bittert over en tiny, liten bokrapport som jeg må levere i morgen. Jeg har null press på meg til å måtte prestere godt på noen måte, for ingen karakter eller vurdering blir gitt av noe slag. Om jeg bare klarer å logge meg av facebook kan jeg bli ferdig med den på ti kjappe, konsentrerte minutter. Hvis jeg løfter blikket mitt ørlittegrann så ser jeg bak meg skyggene fra fjorårets avgjørende hardkjør, og foran meg aner jeg konturer av endeløs lesesvette og hjerneverk i universitetslesesaler. Dette er et år hvor jeg kan puste fritt, så nå vil jeg fryde meg og nyte det og slutte å surve. Nå.

Outreach Destination

2011-01-08T09:58:00.000-08:00

Namaste!
I vår skal jeg to måneder til India ! Heiane, jeg ble glad da jeg fikk vite det. Teamet jeg reise med er seks fantastiske folk:

Eva -teamleder med profetiører og høy latter

Jo Yngve- teamleder med gitar og knipsekamera

Stefan- tysk skjeggemann som kan sjonglere med ildkuler

Ola Johannes - jesussnekker med stort smil

Iselin - gira elexiainstruktør med flagrende lokker

Tina - stålkvinne i søt-liten-blondine-(fåre)klær

Egentlig så ville jeg ikke til India.. altfor mange folk og bråk og styr og kuer i veien, tenkte jeg. Men Gud hadde andre tanker, og hvisket til meg at det var dit jeg skulle dra. Så da vi skulle sette opp ønskelandene våre (vi kunne velge mellom sør-afrika, coloumbia, etiopia, thailand og india), måtte jeg bare overstyre følelsene mine og skrive ..india.. på førstevalg. Jeg håpte på at Gud bare trente meg i lydighet eller noe og at jeg kanskje kunne få dra til thailandske strender allikevel, men nei. To spente uker senere fikk vi annonsert de forskjellige teamene og destinasjonene - og jeg overrasket meg selv med å bli helt i ekstase. Følelsene har helt snudd. Planene for hva vi skal gjøre er ikke ferdige enda, men jeg vet vi ihvertfall skal på en 12dagers "prayer-hike" i Himalaya-fjellene. De elskede fjellskoene mine som aldri har vært utenlands før jubler over å få være med. Det ryktes også om elefantridning, barnehjem, fengselsbesøk og slumarbeid... Vi får se.

Jeg tviler ikke et sekund på at jeg kommer til å få totalt kultursjokk. Det nærmeste jeg noen gang har kommet India, er at jeg leste Veien til Agra da jeg var ti år. Jeg har bare vage tanker om hva som venter meg. Sterk mat, farger og mennesker. Det. blir. et. eventyr.

Take-off: 3 am tonight

2011-01-08T09:22:00.000-08:00

Her er en liten postkort-update om hva som skjer akkurat :

Nå sitter jeg oppi en nesten-ferdigpakket bag, og teller på de få timene som er igjen før jeg er på flyet til Tallinn. Ipoden er ladet, turmat er kjøpt, og Bibel&Pass ligger på kommoden og dirrer etter å komme avgårde. Estland skal ha besøk av teamet mitt i to uker, én uke i Tallinn og én i Valga (by ved grensen til Latvia). Vi skal blant annet hjelpe til på et suppekjøkken for de hjemløse og fattige, ha ungdomsmøter der vi skal dele vitnesbyd, besøke et barnehjem og arrangere fest for barna i en lokal kirke. Vi skal henge med estisk ungdom, ha bønn for landet og drive litt evangelisering. Og siden det har kommet utrolige mengder snø der i landet, tar vi selvfølgelig med akeklær. Jeg er veldig spent på hva som venter meg! Så da sier jeg god tur til meg selv på vegne av deg :)

Sa du 1.kor 13 ?

2010-12-16T09:54:00.000-08:00

They don't care about how much you know
until they know how much you care.

Quote: John C. Maxwell

Syltetøyglass med kjærlighet

2010-11-03T11:42:00.000-07:00

For fire år siden fikk jeg være med to kor hjemmefra til Estland på korturné. Vi reiste litt rundt i landet, hadde tre-fire konserter og bygde vennskap med en kristen ungdomsgruppe. Men det som gjorde mest inntrykk var å dra ut i slummen i Tallinn. En lokalhelt ledet oss til et fattig område av nedslitte, falleferdige hus, søppel og triste mennesker. Vi stilte oss opp på en plass hvor helten pleide å dele ut mat, og snart samlet det seg en liten gruppe mennesker rundt oss. Vi snakket ikke språket deres, men vi prøvde å skape kontakt med smil og nikk. Vi sang et par-tre sanger og delte ut matvarene og lekene vi hadde med i bilen, og sykepleierne blant oss rigget opp en bod hvor de stelte skader og sår. Jeg husker at jeg følte meg så frustrert og hjelpeløs. Fattigdommen og nøden til disse menneskene var så tydelig, og jeg kunne ikke gjøre mye for å hjelpe dem. Ikke kunne jeg gi noe medisinsk hjelp, ikke klarte jeg å kommunisere noe trøst eller håp, ikke turte jeg å tømme bankkontoen min for å gi vekk - alt i alt følte jeg meg som en bortskjemt fjortis uten noe ordentlig å bidra med. Jeg prøvde å overlevere det syltetøyglasset jeg hadde i handa med så mye medfølelse og omsorg i blikket jeg bare kunne, men følte meg bare lost og udugelig. Jeg VILLE hjelpe - men jeg visste ikke HVORDAN. Vi skulle jo uansett dra tilbake til rikmanns-hotellet vårt, og videre til rikmanns-landet vårt, om noen timer likevel.

Av og til kjennes det ut som urettferdigheten er helt låst fast. Om jeg selger alt jeg eier, og gir det vekk, vil det fremdeles ikke dekke behovet. Urettferdigheten vil fremdeles være der, stor og rungende, og jeg vil ikke lenger ha noe å hjelpe med. Men denne følelsen av håpløshet er bare å slenge ut vinduet, det er en stygg, vridd løgn. Det du gjør for et hjelpe et annet menneske betyr alt i verden. At hun som har det vanskelig får vite at noen bryr seg og ønsker å hjelpe henne, at noen ser henne spesielt, at noen viser at hun er verdt noe, det kan kanskje endre hele verden hennes. Jeg kunne kanskje bare dele ut syltetøyglass og smile forsiktig, men jeg fikk være med på å gjøre noe godt, noe vi gjorde med kjærlighet.

Jeg ønsker å få mer som jeg kan gi. Kunnskap og kompetanse som kan hjelpe og endre i større skala. Hva slags kunnskap og kompetanse det blir, vet bare Gud. Men lengselen om å elske de svake og trengende er plantet i meg allerede. Jeg tror den ble plantet der i slummen i Tallinn da jeg vare femten år. Og vet du hva?

...i Januar drar jeg tilbake dit. To uker i Estland med et strålende, lite dts-team. Jeg vet ikke så mye om programmet enda, men vi skal reise rundt, besøke hjemkirken til teamlederen vår, og drive mercy-arbeid i Tallinn. Jeg gleder meg til å se hva Gud vil gjøre gjennom meg. Jeg gleder meg til å møte mennesker å smile til, barn jeg kan ta på fanget og leke med, og nedbrutte ungdommer jeg kan dele det største håp som finnes med - en nær og personlig frelser.

Science is not your God

2010-09-27T08:27:00.000-07:00

A man spoke to God: "God, now we can do all you can do. In fact, I can create a human being!" "Ok", said God,"go ahead!" So the man went over to the mud, ready to create... And God said : "Son, get your own mud!"

Quote: Loren Cunningham

YWAM : here I am.

2010-09-19T13:18:00.001-07:00

Så hallo, nå er jeg i Skien by, og DTS-en har så vidt begynt å rulle igang. Planen er å hverdagsoppdatere bloggen, til glede for mamma og pappa og søstre og bestemødre og kanskje deg og ikke minst meg selv.

Jeg bor altså på basen til Ungdom i Oppdrag, som er i et gammelt byfengsel. Ja- jeg bor i en celle. Sprinkler utenfor vinduet og murpuss i taket. Men vet du hva, det er faktisk bare koselig. Jeg deler rom med tre andre jenter, og etter et par-tre turer på Åhlens begynner det å bli veldig hjemmefint. I vinduet vårt bor det en due som vi har døpt Faith, og i går oppdaget vi at hun har to babyduer i reiret sitt. Du ville kanskje tro de var søte, men de ligner på halvråtne, klumpete kiwier, og har unaturlig store og ekle nebb. For å kompensere for deres heller stygge utseende har vi gitt dem vakre navn: Love og Hope. Tro, håp og kjærlighet... kurrende i vinduet.

Fengselet ligger sentralt i byen, midt blant klesbutikker og utesteder. Det er så deilig å bare trenge å rusle et par minutter for å komme til kafé, park, H&M, menighetslokaler eller hva det måtte være. Litt trafikkbråk og fullestøy på fredagskveldene tåler sovehjertet mitt greit. Det beste midt oppi bytilværelsen er at jeg har fått arve farmor sin gamle, lilla bysykkel. Den har fem gir, bredt sete, dynamolykt og kurv, den dreper ikke ryggen min og jeg elsker den.

Det er SÅ mange bra folk her. Null problem å bli kjent, henge og prate om dypt og grunt. Og ikke minst så deler alle en lidenskap og lengsel etter mer av Jesus. Det er utrolig spennende å høre de forskjellige historiene om hvordan folk havnet her. Herlige vitnesbyrd. Jeg gleder meg til alt det som venter sammen med disse! Foran oss er det masse undervisning, utfordringer, timer i Guds nærvær, reiser, mer utfordringer og vekst. Vi kommer til å le sammen, be sammen, søke Gud sammen, støtte hverandre, oppmuntre hverandre, og virkelig stå sammen som søsken.

Bottom line, mamma: Jeg har det bra :)

Rene hjerter og ren glede

2010-09-01T14:08:00.000-07:00

I hele sommer har jeg fått bli venn med mange spesielle, vakre mennesker. Noen av dem har et kromosom mer enn meg. Noen av dem elsker å synge. Noen av dem kan ikke synge med munnen sin, men synger istedet med hele resten av kroppen. Noen av dem får latterkramper når lille Petter Edderkopp klatrer opp på hatten deres. Noen av dem lukker øynene sine når de synger om Jesus. Og når jeg tar frem gitaren og vi går gjennom barnesangboka, blir noen av dem så lykkelige at jeg får lyst til å sitte der med dem og synge til verdens ende.

Jeg folder mine hender små

i takk og bønn til deg.

La alle barn i verden få

det like godt som jeg.

Vern alle med din sterke hånd

mot fattigdom og død,

og hjelp små barn i alle land

så ingen lider nød.

La ingen krig og sult og sott

få gjøre oss fortred.

la alle leve trygt og godt

i frihet og i fred.

Torbjørn Egner

Mine spesielle, vakre venner har bevart sine rene barnehjerter, og har derfor en spesiell plass på fanget til Gud.

Noe å kunne bla i når barnebarna sitter vippende på fanget

2010-08-29T11:36:00.000-07:00

Nå har jeg akkurat x'et ut fanen til fotoknudsen, og en ordre på over tre hundre bilder er sendt. I skuffen har jeg allerede rundt hundre fra før. Jeg skal lage album! Framnesalbum! Tidligere i sommer benyttet jeg meg nemlig av sommerkampanjen til fotoknudsen på billige digitalbilder, og fikk tilsendt året 09/10 i glinsende papirform. Og som mommo-husverten min utbrøt: det er virkelig noe helt annet å holde minnene i handa enn å måtte myse på dem i en skjerm. Så jeg kjøpte et fint svart album, men fant ut at hvis jeg først skulle begynne å lime inn glimt fra framnesevenntyret, så kunne jeg like gjerne begynne forfra. Så nå har jeg lett frem bilder fra alle tre årene og bare kribler etter å komme igang med å klippe, lime og skrible på de blanke sidene. Jeg vil ha et album som igjen og igjen kan få meg til med hjertesmil å minnes lukten av brownies i gangen, stjernehimmelen over verdens ende, følelsen av kalde byfingre rundt en tung bøsse, gleden av fjell-fjord-og-skogsturer i bålduftende goretex, hvor deilig for sjelen massasjekveldene med ulovlig tente telys og Thomas Dybdahl var, og hvordan førtisadrenalinet pumpet i årene da vi etter innetid løp mellom internatene, klatret gjennom vinduer og gjemte oss i skapene. Og i albumet skal jeg igjen kunne titte på alle de vakre ansiktene som ikke lenger skal omgi meg hver dag. Du kan få kikke i det når det er ferdig, om du kommer på besøk :)

Et lite drypp fra himmelen

2010-06-30T17:45:00.000-07:00

Sommerferien er riktig nok fullstappet av kristne leirer og festivaler, men en fattig student kan gjerne ikke ta seg råd til å droppe sommerjobben til fordel for alle disse. Sommeren rommer svært mange hverdager, hverdager som fort svinner avgårde uten noe særlig åndelig input. Jeg har oppdaget at ungdomsiden til NLM, iTro, er en god "påfyll-stasjon". De daglige andaktene og artiklene er rettet mot kristen ungdom, de er lettleste, interessante og relativt korte. De er nok ikke av det tyngste eller mest grunnvollristende, men jeg merker at de faktisk er akkurat hva jeg trenger om dagen -solid og godt budskap med fresh innpakning. Lett å surfe innom etter å ha sjekket mail og face. Uansett, nå kutter jeg reklamen, og seiler til poenget med innlegget: Å gi deg disse fine ordene, som jeg kom over på nettopp iTro.

When my world is shaking

Heaven stands

When my heart is breaking

I never leave Your hands.

(J.J. Heller)

Midt oppi Lauvåsen bor jeg

2010-06-30T14:04:00.000-07:00

Jeg håper for din skyld at du også har registrert det - at det nå er høysesong for markjordbær ! Hver dag, til og fra jobb, til og fra kjøretime, til og fra butikken, til og fra hva enn som skjer, så går jeg gjennom en søt liten skog. Langs stien bugner det av knallrøde, knappesmå bær som er langt søtere enn mora di. Jeg plukker og plukker og stapper i meg, og kjenner hvordan sommergleden sukrer livet mitt. Når fingertuppene og munnvikene har blitt sjarmerende rosa, rusler jeg hjem til en mommo som for sikkerhets skyld serverer meg jordbær og fløte til dessert, til kveldskos og til nattmat. Og jeg lever lykkelig med sukker på..

Nå har jeg hoppet ut av redet atter en gang .

2010-06-19T03:03:00.001-07:00

Wow, det er lenge siden forrige innlegg. Siden da har det vært en hektisk og berg-og-dalbane-tid med tentamener, russetid, eksamener, avslutninger og alt annet som hører med en 3-klassevår. Jeg har fullført videregående, og blitt ferdig med Framnes. Dét har skjedd med blandede følelser det. Å reise fra halvøya og å si farvel til alle de folkene jeg har sett og vært med stort sett hver dag i tre år, var merkelig og tomt. Det gikk liksom ikke inn at vi ikke skulle komme tilbake til internatet og hverandre etter sommerferien. Samtidig er det enormt befriende å kjenne følelsen av å gå inn i noe nytt.. Jeg kjenner ikke det som ligger foran meg, men jeg vet at hvis jeg følger Gud så vil det være utrolig godt, livbringende og spennende. Det er virkelig herlig å ha en åpen fremtid foran meg full av håp, som jeg bare aner konturene av. Ja, dere voksne forteller meg at jeg nok omsider vil bli "innhentet av virkeligheten og det trauste hverdagslivet", men det får så bli. Akkurat nå kan jeg trekke pusten dypt inn, spinne rundt med flagrende hår og armer, og kjenne hvor deilig det er å være ung og fri og full av kjærlighet.

Du vil ikke gå glipp av dette...

2010-04-15T12:57:00.000-07:00

RUSSEREVYEN 2010 BLIR FANTASTISK.

Hva? Spektakulært show med og av ungdom i sin villeste alder.
Når? Førstkommende lørdag og søndag rett etter at det har blitt mørkt.
Hvor? I den største bygningen på den minste halvøya i den vakreste landsdelen.
Hvem? Du og jeg og naboen og Jesus og han du møtte på bussen.
Hvorfor? For å forlenge livet med en heftig latter, for å få gåsehud og godfølelse, og for å hjelpe medmennesker i Indonesia til et verdigere liv.

Velkommen !

(For mer info, sjekk her)

Fjellet kaller

2010-03-26T02:09:00.000-07:00

Hils på påskefjellet mitt :

Hallingskarvet er vakkert, hjemlig og høyt elsket.

Jeg gror nesten gule fjær i iver etter å få ferie. Jeg skal få gå inn i et hvitt, åpent og fredfylt paradis, være omgitt av mennesker jeg er så glad i at det renner over, og puste rolig i fulle drag. Påske betyr snø, solkrem, hyttekos med gitar og monopol, kjærleik, varme og latter. Kvikklunsj, anorakk og appelsin går aldri av moten, og ullsokken er vår beste venn. Skolebøker og jobb ligger igjen i hverdagen, og livet kan leves tidløst. Er du klar? Jeg er.

Men påsken er også så mye mer enn solo og skismøring. Den minner oss på ny om verdens viktigste budskap, verdens viktigste begivenhet. Det som skjedde under den påskefeiringen for over to tusen år siden, det endret alt. Tør du ta det innover deg? Det fylte påskeegget varer, til sammenligning, ikke evig.

Ha en velsignet påske !

hjertelovsang

2010-03-18T15:14:00.000-07:00

Dette er en av mine favoritt lovsanger. Det å få stå og synge med hele seg, og kjenne at en mener hvert ord langt inn i sjela, det er sterkt. Og helt herlig.

None But Jesus - United - Hillsong

Veven med fine skatter her og der

2010-01-06T09:52:00.000-08:00

Er det ikke underlig hvordan en skjerm koblet til internett kan sluke time på time av ettermiddagen, på et blunk? Og jeg vet dette ikke bare gjelder meg. Du setter deg ned, skal bare sjekke litt her og der -og vips, så var det blitt sent på kveld, uten at du har fått gjort noe fornuftig. Da hender det at jeg må riste godt for å få av meg uroen og tomhetsfølelsen. For de sosiale behovene blir ikke dekket av facebook. Til det trengs det ekte, håndfaste mennesker som kan smile med øyenene og stryke deg over håret.

Men det er litt fint også, å flyte rundt på verdensveven. Det finnes så mye som bare venter på å røre ved hjertene våre. Disse bildene har gledet meg i kveld:

Og de gangene noe virkelig rører ved hjertet ditt, en sang, et bilde, et inntrykk, så stopp og spør: Hva er det Gud egentlig hvisker til meg nå?

Bokser er firkantete og greie

2009-12-25T04:36:00.000-08:00

Jeg har funnet ut hva som skiller meg fra de mange andre. Hjemme på østlandet er det nemlig store mengder snø, og ved hele to anledninger har jeg dristet meg ut på ski, til familiens store overraskelse. Med lånt utstyr fra søster og mor, og trøste-kvikklunsj i lomma, har jeg stabbet meg avgårde i de nypreppa skiløypene på åsen, på Lygna. Lygna er det stedet hvor alle Hadelendinger reiser hvis de virkelig skal på skitur. Vi snakker altså ikke skileik i lia hjemme eller rusletur bort til naboen, men seriøs skigåing i et stort, flott løypenett. Lygna har stadion og skihytte, og her er de alle sammen, alle de andre. Topptrente ungdommer, ganske-godt-trente ungdommer og seige gammelmenn med stålkondis. Barnefamilier på søndagstur finnes sikkert der de også, men under mine to besøk i denne skibobla må de ha gjemt seg godt. For kontrasten mellom meg og alle de andre lyste sterkt. Kontrasten gjaldt antrekk -de utstyrt i full Bjørn Dehli-dress, jeg i gammel fjellanorakk og den slitte fotball-treningsbuksa. Og den gjaldt fart og teknikk -de gled bortover i rasende tempo, mens jeg tuslet fremover med fart lik en treåring. Men selv om det er et faktum at både treningsentusiasmen og kondisen min ligger på nullnivå, vil jeg ikke påstå at det er dette som har gravd hele grøften mellom meg og dem. Nei, forskjellene er nok ikke bare i det ytre. For jeg er en koser. Jeg koser meg på sofaen og jeg skal kose meg på tur. Mitt formål med å ta på ski og bevege meg fremover er slettes ikke å få pumpet ut mest mulig energi, kjenne svetten sile og kroppen dunke. Det er derfor jeg har med meg toddy på termos mens de andre har pulsklokke. Jeg liker å studere ekornspor i snøen, prøve å stikke staven ned i den isbelagte bekken, og nynne til lyden av natur. Ikke noe av det går hvis jeg har høy fart og pesende ånde. Dessuten finner jeg det særs ubehagelig å bli pes-sliten, og ubehag er ihvertfall ikke kos. Konklusjonen er at personer som meg defineres skigåere, og de andre er skiløpere. Og det er jo bare en fin ting, for mangfold er så vakkert atte.

Hvis du var her med meg nå, ville du risikere å få en klem

2009-12-04T07:38:00.000-08:00

Noen dager trenger man å bli klemt for å henge sammen, andre dager klemmer man for å dele gleden man føler med en annen. Omsorgfulle trøsteklemmer og Lykkelige gledeklemmer. Uansett hvilken slag du føler for, så har britiske forskere slått fast at du trenger minst 1 stykk klem i dag for å fungere godt. Jeg går for type to, rett og slett fordi i dag er en god dag.

"I don't do hugs.
I am hugs." Salvador Dali.

...Godt

2009-12-03T08:37:00.000-08:00

I dag erfarte jeg at himmelen ikke datt ned i hodet mitt, selv om jeg på forhånd trodde det ville skje. Den holdes tydeligvis oppe av noe sterkere og bedre enn våre spake prestasjoner. Godt er det. Og gjør at jeg kan smile ekte.

En blinkende marsjpil hadde vært litt fint.

2009-12-02T07:52:00.000-08:00

Av og til får jeg angst for livet.
(Hoia, depressiv setning det der. Resten av innlegget vil fortsette i noenlunde samme dur, så hvis du som leser er lett til sinns i dag og nyter livet, vil du kanskje slite litt med tune inn på riktig frekvens for å forstå meg nå. Forresten blir det kanskje vanskelig for samtlige, ettersom hodet mitt for øyeblikket er et eneste surr, og vandretankene er flokete. )
Jeg tviler på at jeg kan være den eneste som føler det slik: At jeg selv er en bitteliten person med evig mange muligheter og valg, med et helt liv og en omfangsrik fremtid foran meg. De valgene jeg tar nå, den retningen jeg velger (eller lar være å velge -som også er et valg), former resten av denne overveldende Framtiden, som da i disse av-og-til-øyeblikkene oppleves som noe stort, truende og krevende istedetfor noe spennende, fritt og levende. Det er selvfølgelig helt urasjonelt å gå rundt å være redd for framtiden, for ikke å snakke om utrolig lite fordelaktig. Puslete, redde mennesker vinner ikke lykken eller bære de gode fruktene. Eller får oppleve tilfredsstillelsen av å overkomme de store prøvelsene, eller gledesrusen i eventyret. Så jeg vil ikke være redd. Men viljen klarer ikke alltid å overstyre følelsene, dessverre. Verdenen under puta er til tider mye tryggere og enklere enn den der ute.

For å tre inn i framtiden min, må jeg ta valg nå. Og det er en herlig, spennende og ukjent frihet. Men det er samtidig vannvittig skummelt. For jeg ønsker ikke å surre rundt uten retning i årevis, og bare ende opp. Ende opp et sted, ende opp som noe, ende opp med noen. Jeg vil begynne å navigere mot et mål allerede nå. Høres det ikke fint og rett ut ? Å ha noe som du styrer alle de viktige valgene i livet mot, hele din eksistens mot ? Et mål som innbefatter de innerste drømmene og lengslene som er lagt ned i deg? Svulstig og idealistisk sier du ? Nei, jeg synes ikke det. Det å ha en retning, å ha noe å ha fokus på, noe som du jobber for gjennom hele livet, det gir mening. For som sagt, jeg som ungt og ressurssterkt menneske har uendelig med muligheter, og det er synd å sløse de bort på vas. De innerste drømmene våre er lagt ned i oss for en grunn, for at vi kan bruke alt vi består av for å nå dem. Det er stort. Det krever mye.
Og det derfor føler jeg meg temmelig liten og usikker nå. Hva vil jeg med livet mitt ? Hva vil du med livet ditt ? Tar vi valg som gjenspeiler dette ? hjelp.

Og så sitter vi bare her ?

2009-10-24T10:32:00.000-07:00

Dette er et fullstendig copy-paste-innlegg, direkte fra ungdom i oppdrag sine sider. Budskapet er til alle oss kristne som sitter komfortabelt i sofaen og tilfreds knasker på kirkekaffe-kjeks. Meldingen er enkel, viktig, utfordrende og b e v e g e n d e.
Massemasse tekst, som virkelig bør leses, følger ::

En profeti til Jesu verdensvide kirke

Dette er utdrag fra en profeti som ble gitt på Lausanne 2-konferansen i Manillia i 1989. Den utfordrer oss til å oppfylle misjonsbefalingen.

Av Mot Målet
Bakgrunn
I 1974 ble den berømte Lausanne-konferansen avholdt. Som et resultat av denne konferansen, ble man enige om et manifest, den berømte Lausannepakten, og den har siden vært retningsgivende for de aller fleste evangeliske kirkers misjonsvirksomhet.
På denne konferansen ble det lagt frem at over to milliarder mennesker ennå ikke hadde hørt evangeliet. Et sterkt kall fra Gud ble gitt til hans verdensvide kirke om å sluttføre misjonsbefalingen, og tusenvis av kirkeledere bekjente der sin skam over at så mange mennesker var neglisjert i oppfyllelsen av misjonsbefalingen. På denne konferansen ble en pakt inngått hvor det het at de skulle be inderlig, leve etter en enkel livsstil og ofre, slik at man ved alle mulige virkemidler kunne arbeide slik at alle mennesker kunne bli nådd med evangeliet.
Profetien vi her gjengir deler av, ble gitt på oppfølgingskonferansen, Lausanne II, som ble avholdt i Manilla i 1989. Den ble gitt til Phil Bogosian, en av lederene ved U.S. Center for World Mission. Samme år ble profetien trykket i sin helhet i bladet «Mission Frontiers».
Neste Lausanne-konferanse finner sted i Cape Town, høsten 2010.

Profeti:
- Det er blod på hendene deres! Det drypper blod fra hendene deres, sier Hærskarenes Herre. Blod fra de unådde millioner blant stammer, folk, tungemål og nasjoner.

En brutt pakt
- Jeg ga dere et oppdrag i Galilea for 2000 år siden.
Jeg ga dere ordre om å gjøre disipler av alle etniske grupper. Jeg gjorde min befaling helt klar for dere i Lausanne i 1974. Jeg gjorde det klart for dere at det fremdeles fantes over to milliarder dyrebare mennesker fra tusener av etniske grupper, hvor det ikke finnes noen menighet som kan gjøre dem til disipler.
Deres hensikt ble den gangen erklært, og dere inngikk en dyptgående pakt med meg om å bestrebe dere på å nå ut til disse folkene. Dere inngikk en pakt om å utvikle en enkel livsstil og leve i forsakelse, for å bli i stand til å nå dette målet.
- Men fram til nå har dere ikke holdt denne pakten.
Dere har ikke ofret i det hele tatt. Dere har lagt om livsstilen. Ja, dere har gjort den mer luksusbetont. For dere er det en enkel sak å bryte pakten med den allmektige Gud. For dere underviser ikke om å frykte Gud og forstår ikke det å frykte Gud, noe som ville ha vært begynnelsen til deres visdom.
Jeg sier ikke at dere alle har brutt denne pakten; for det er noen som har arbeidet ivrig for å nå nasjonene for meg, og som har ofret mye. Men mesteparten av min menighet har kun lekt med tanken på å nå de unådde - de folkeslagene som går mot fortapelse.

Evig skade
- Men dere sier til meg, «Herre, hvilken skade har egentlig skjedd?»
Hvilken skade har skjedd? Vet dere ikke at blant de unådde folkeslagene er det tusener som går fortapt hver dag? Dyrebare mennesker som blir brutalt massakrert av Satans hær, uten at noen befrir dem, mens mine selvtilfredse sønner og døtre kaster bort sin tid på å se på TV, eller med å fete seg på mine velsignelser i menighetens spleisefester.
’Hvilken skade har skjedd?’ Millioner blant de unådde folkeslagene blir dratt inn i et evig mørke hvert år, mens min egoistiske menighet lytter til rørende korsang i sine elegante, moderne bygninger. Jeg sier dere at disse bygningene er som graver for meg. Jeg finner ingen behag i dem. Og skrikene fra de hjelpeløse som fortapes overdøver lyden fra deres hymner i mine ører.

Stjålne ressurser
- «Men vi er vel ikke ansvarlig for dette, Herre,» sier dere til meg.
Jeg har velsignet dere med over hundre ganger så mye penger som det som trengs for å utføre dette oppdraget og hundre ganger så mange unge mennesker som dere trenger i tjenesten, med helse og krefter. Jeg har velsignet dere med all den fritid dere trenger til bønn, pluss spesiell teknologi.
Jeg sier dere, jeg har gitt dere hundre ganger så store ressurser som det dere trenger for å fullføre mitt oppdrag før år 2000. Det kan gjøres! Hvor inderlig jeg ønsker at dere skulle lengte like mye som meg etter å se det gjort. Men dere har røvet fra meg og brukt ressursene på dere selv.
Siden dere bruker nesten alle de pengene jeg gir dere på store kirkebygninger, store hjem og fine ting til dere selv, forbereder jeg meg på å kaste dere ut i stor finansiell nød.
Fordi dere bruker deres styrke og helse til å utføre deres egen vilje i stedet for min, kommer dere til å oppleve sykdom og svakhet som ingen helbredelsesmøter kan fri dere fra.
Fordi dere bruker deres fritid på deres egne fornøyelser i stedet for å be for de folkeslag som er i ferd med å gå fortapt, vil jeg gjøre fritiden til en stor byrde for dere, og snart vil den bli tatt fra dere. Siden dere ikke lærer deres unge mennesker til å gi deres liv for å nå verden, vil de bli tatt i fra dere, av verden. De vil ikke bli til noe nytte for meg, og en stor sorg for deg.
Men dere kommer til å si til meg: ’Herre, dette er en hard dom’. Jeg sier dere, hvis dere hadde en sønn hvis bror var i ferd med å drukne, og sønnen hadde mulighet for å redde sin bror, men heller foretrakk å ha det behagelig inne på stranden, ville dere ikke da behandle denne sønnen strengt? Er han ikke skyldig i mord?
Derfor, når dere løfter deres hender, vil Jeg skjule mitt ansikt, ja, selv om dere ber mange ganger så mye, vil jeg ikke lytte. For deres hender er i sannhet dekket med blod.
Mitt ord sier: ’Den som sier: «Jeg kjenner Gud,» og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.’

Omvendelse fører til tilgivelse
- Jeg kaller dere til omvendelse, mitt folk!
Vend dere bort fra å stjele de ressurser som skulle ha vært brukt til å høste inn de unådde. Vend dere bort fra mordet på deres fortapte brødre, som er resultatet av deres skammelige selvtilfredsstillelse.
Jeg kaller dere pastorer og kirkeledere til å slutte med å kaste bort mine penger på store bygninger og aktiviteter som ikke har noe å gjøre med å nå ut til de unådde. Bygg ingen flere store bygninger for meg. Jeg kaller dere, menigheter i Den tredje verden, til ikke å ta etter menighetene fra Vesten. Ta etter den menighet som dere finner i mitt ord. Ta etter min menighet i Kina. Den vokser hurtig uten forseggjorte bygninger og aktiviteter.
Jeg elsker deg, min menighet, min brud, min skjønne, min elskede. Jeg har sagt i mitt ord: «Rens dere, gjør dere rene». Fjern de onde gjerningene fra mitt ansikt. Slutt å gjøre ondt, lær dere å gjøre godt. Søk den rettferd som ble kjøpt på Golgata for alle folkeslag. Forsvar de farløse stammer. Be for alle enkenasjonene.
Kom nå og la oss sammen gå i rette. Skjønt deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Jeg elsker deg, min menighet. Hvor inderlig Jeg ønsker å rense deg og gi deg kraft ved min Ånd til å bringe min kjærlighet til hver stamme, hver nasjon, hvert tungemål og folk. mitt hjerte verker etter å øse ut min helbredelse, min velsignelse og min frelse til alle folk gjennom deg, min menighet. Hvis dere virkelig elsker meg, vil dere holde mine bud.
Så kaller Jeg deg, min menighet, til å fjerne all urett som tusener av unådde folkeslag lider under. Min sønn blødde og døde for at dere skulle få liv, men det er forsatt millioner som går fortapt, uten Gud og uten håp.
Jeg kaller deg, min menighet, til å hedre den pakt dere inngikk med meg i 1974 om å nå ut til alle folk med evangeliet om min sønn. Det finnes intet oppdrag som har større hast. Alt dere gjør, skulle ha dette i fokus – det være seg tilbedelse, bønn, tjeneste eller undervisning for gamle og unge. Mesteparten av hver menighets finansielle ressurser burde ha dette i fokus. Hele himmelen venter på at dette skal fullendes.
Jeg kaller på dere som virkelig elsker meg, til ikke å unne dere ro i bestrebelsene på å nå de fortapte folkeslag. Vis iver etter å finne ut hvem de er, hvor de er, og søk meg oppriktig når det gjelder måter å nå dem på. Vær uten ro i deres søken, inntil den siste folkegruppe er nådd.
Jeg kaller på dere som virkelig elsker meg, til å tilbringe timer i oppriktig, stridende, innstendig bønn for alle disse folk. Rop til meg for dem med et sønderknust hjerte.
Jeg kaller alle dere som virkelig elsker meg, til å gi deres finanser i ekte oppofrelse for å nå de unådde folk. Jeg kaller på enhver til å gi regelmessig og betydelig helt til dette oppdraget er fullført. Jeg kaller dere til å føre en enkel livsstil slik dere lovte, og bare kjøpe ting som dere virkelig trenger. Dere trenger ikke en mengde klær, dyr mat, fine biler og flotte hjem i dette livet. Alle som lever på denne måten, lever i farlig synd. Ta eksempel i min sønn for deres liv. (ouch, den traff meg ihvertfall... )

Fullfør oppdraget - bring Kongen tilbake!
- Mitt ord kaller dere til å se ivrig fram mot og påskynde mitt komme.
Min tilbakekomst kan bare fremskyndes hvis dere fullfører mitt oppdrag om å nå alle folkeslag med evangeliet. Jeg sa at jeg har gitt dere 100 ganger så mange ressurser som dere trenger for å fullføre oppdraget innen år 2000. Men det er mulig bare hvis dere, min menighet, oppriktig ønsker det.
Deres motstander djevelen og hans hærer vil kjempe mot dere med hat og raseri når dere søker å nå de folk som ennå er unådde. Han vet at når det oppdraget er nådd, vil enden komme for ham.
For jeg har sagt dere i mitt ord at når evangeliet om riket er forkynt i hele verden som et vitnesbyrd for alle folk, vil enden komme. Jeg er svært ivrig etter å bli forent med min brud. Dere må vise meg hvor ivrige dere er etter å bli forent med meg.
Gjengitt med tillatelse fra Mission
Frontiers, oversatt av Mot Målet.
Ctrl+C, Ctrl+V av Barbro.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men personlig så blir jeg rimelig rastløs... Vi har et så utrolig viktig ansvar! Det er stort, men ikke tungt. Det er spennende å være ung og fremdeles ha alle dører åpne, hele livet sitt å gi av. Vi har all mulighet til å gå ut og ta fatt på oppdraget. Og til de som ikke føler kallet til å løpe helt til Afrika eller indre Amazonas -det trengs friske legemsdeler her hjemme òg :: (trykk på play og få med deg teksten)

Til tross for at den har gått i repeat-repeat-modus den siste måneden, så finner jeg forsatt denne sangen gripende.

Vusj svusj

2009-10-20T15:09:00.000-07:00

Først nå i kveld, etter å bodd på denne halvøya uti fjorden i godt over to år, har jeg oppdaget at jeg faktisk kan høre bølgeskvulp fra rommet mitt. Nå som gangene er stille og natteroen råder, så plaskes og suses og skvalpes og skravles det evinnelig fra sjøen. Det gjør det vel antageligvis ganske ofte, men i dette nu er det som jeg hører det for første gang. Og jeg blir ikke enig med meg selv om lyden er behagelig og beroligende eller plagsom og forstyrrende. Litt som med lyden av gresshoppespill om sommeren. Friluftslivelskeren i meg sukker tilfreds, mens østlendingen i meg murrer over at sjøen stresser og bråker og aldri legger seg til ro.

Det skal derimot jeg gjøre, etter å ha lukket vinduet og dempet den vidunderlige naturen.

Savnet:

2009-10-01T09:27:00.000-07:00

Hvis du skulle møte på en liten og rød Samsung uten tilsyn, så er det bare mobilen min som har rømt. Vennligst be den om å gå hjem igjen umiddelbart.

Enkelte sanger taler bare best for seg selv

2009-10-01T04:36:00.000-07:00

Nichole Nordeman - What If
Fra albumet Brave

What if you’re right?
And he was just another nice guy
What if you’re right?
What if it’s true?
They say the cross will only make a fool of you
And what if it’s true?

What if he takes his place in history
With all the prophets and the kings
Who taught us love and came in peace
But then the story ends
What then?

(Chorus)
But what if you’re wrong?
What if there’s more?
What if there’s hope you never dreamed of hoping for?
What if you jump?
And just close your eyes?
What if the arms that catch you, catch you by surprise?
What if He’s more than enough?
What if it’s love?

What if you dig, What if you dig
Way down deeper than your simple-minded friends
What if you dig?
What if you find
A thousand more unanswered questions down inside
That’s all you find

What if you pick apart the logic
And begin to poke the holes
What if the crown of thorns is no more
Than folklore that must be told and retold

(Chorus)

You’ve been running as fast as you can
You’ve been looking for a place you can land for so long
But what if you’re wrong?

What if you jump?
And just close your eyes?
What if the arms that catch you, catch you by surprise?
What if He’s more than enough?
What if it’s love?

Noen skal i kirka, andre skal ..

2009-09-29T09:45:00.000-07:00

Jeg gleder meg til førstkommende hviledag. Frydedag. Søndag.
En ting er at det da er atten år siden jeg ble født på Stavanger sykehus, med gulsott og lilla fødselsmerke på venstre arm. Ikke det at det er så veldig stort å endelig bli myndig.. Siden jeg forhånstemte ved stortingsvalget allerede i august, og flyttet hjemmefra for over to år siden, blir det nok ikke en voldsom overgang å bli stemplet "voksen" på papiret. Men bursdag er generelt fint. Gaver og kort og meldinger på telefon og oppmerksomhet er fint.

Saken er at bursdag blir hundre hakk mer fint idet du benytter dagen til å reise til Afrika på ti dagers skoletur. Tunisia har fine strender, blå himmel og shortsvær. Tunisia har eksotisk kultur og saftige inntrykk. Tunisia har kamelridning og overnatting under sahara-himmel. Markeder og katakomber, hotellsenger og sandalsvette. Og Tunisia har spenning, avkobling, og totalt fravær av norsk særemne.

Det er så deilig å ha noe å glede seg til, noe som man blir lett og glad i hele kroppen av å tenke på. Så når Amalie Skram eller redokstitreringer prøver å tynge meg ned, tenker jeg bare på å ligge under en spektakulær stjernehimmel, med sand i soveposen og kamelsnork blandet med dempede venninnefnis i bakgrunnen, så svever jeg.

Kan kameler snorke ?
eller snorkle ?

bloggstrakjon

2009-09-28T11:36:00.000-07:00

Ufattelig hvor tiltrekkende blogging synes når en har kjemiprøve, særemne og historielekser hengende over seg. Selv om en ikke har en døyt å si.

En døyt, eller duit, er forresten en nederlandsk mynt med svært liten verdi. Så vet du det.

Godt sovehjerte.

2009-08-26T03:19:00.001-07:00

Bloggen har vært i dvale en stund nå, og det er fremdeles noget uvisst når den vil våkne igjen til en ny vår. Kanskje i morgen, kanskje om tre måneder. Men nu er livet godt, kjærleiken blømar og blogghvile er flott.

Btw, en god person sa til meg i går:
Gresset er grønnest på din side av gjerdet hvis du bare husker å vanne det.

O visdom.

RIP Jacko

2009-06-26T01:10:00.000-07:00

Aldri vil verden se maken til stjerne som Michael Jackson.
Og den sørger sårt.

Ihvertfall virker det slik på facebook. Folk er tydeligvis sjelden så populære som når de dør. Apropos, jeg forventer meg en lang sørgemarsj med åpen kiste gjennom Karl Johan ved min død.

Forresten så het bikkja til mommo Jakco. Den døde også.

beklager

2009-06-16T14:31:00.000-07:00

Det er til og med skralt med agurker om dagen.

TRIST

2009-06-07T03:53:00.000-07:00

er det, å måtte pakke ned rommet sitt. Det har vært et dødsbra år! Heldigvis er det ikke minnene jeg nå gjemmer vekk i pappesker og svarte søppelsekker.

En dotur til besvær.

2009-06-03T00:11:00.000-07:00

I går skjedde det meg noe som jeg trodde bare kunne skjer på film. Nei, drømmeprinsen kom ikke ridende mot meg i slow motion langs solnedgang-strandkanten, selv om det hadde vært en film jeg lett ville spilt hovedrollen i. Men jeg klarte derimot det noe mindre glamorøse å låse meg selv inne på do. Jeg skulle bare en snartur på skåla før historieprøven, og hoppet ubetenksomt inn i den båsen hvor håndtaket på innsiden hadde ramlet av. Vaktmesterne er for tiden, dessverre for meg, altfor opptatt med vaske vegger og spyle på forbipasserende elever til å fikse slike bagateller. Altså, jeg lukket båsdøra og vrei om låsen, og etter en skvett innså jeg omsider hva jeg hadde gjort. Dører kan ikke åpnes uten håndtak. Ettersom timen hadde begynt og gangen var øde, var det ingen som hørte ropene mine. Ingen hørte dundringen heller. Jeg er ingen fyrstikk, så glippene over og under båsen var altfor smale til å klemme seg gjennom. Så jeg ble stående og sparke hardt og desperat på døra.

Ikke vet jeg om det var min indre Lara Croft som viste muskler eller om det var Gud som bestemte seg for å svare bønnene mine, men etter noen seige minutter sprang døra opp. Svett og betuttet tumlet jeg ut og kom bare fem minutter for sent til historieprøven.

moi ?

Mars og Venus utstråler med samme frekvens, men med ulik bølgelenge ?

2009-05-24T05:59:00.000-07:00

Gutt liker jente, jente liker gutt. Jente vil at gutt skal møte lengslene hennes uten at hun trenger å si noe. Gutt tolker ikke signalene rett, jente blir skuffet, gutt forvirret, og alt ender i hjertesmerte. Helt unødvendig.

so what to do ?
Kjære dere gutter som vil være jentenes drømmefyrer :

Hvis hun ikke ringer deg.
(Er det fordi hun venter på at du skal ringe henne)

Når hun går fra deg sint.
(Følg etter henne)

Når hun stirrer på munnen din.
(Kyss henne)

Når hun slår eller dytter deg.
(Ta tak i henne og ikke slipp)

Når hun begynner å småkjefte/klage på deg.
(Kyss henne og si at du er glad i/elsker henne)

Når hun er stille.
(Spør henne hva som er galt)

Når hun ignorerer deg.
(Gi henne oppmerksomheten din)

Når hun går vekk .
(Dra henne tilbake)

Når du ser henne på sitt verste.
(Si at hun er verdens vakreste)

Når du ser henne gråte..
(Hold henne inntil deg og ikke si noe)

Når du ser henne gå.
(Snik deg opp og overfall henne med klemmer og kyss bakfra)

Når hun er redd.
(Beskytt henne)

Når hun legger hodet sitt på skulderen din.
(Snu hodet hennes og kyss henne)

Når hun ser deg dypt i øynene.
(Ikke se bort før hun gjør det)

Nå har jeg ikke listet opp punktene selv, listen er stjålet fra en annen blogg som igjen har stjålet den fra en annen blogg. Men jeg, og stort sett alle andre jenter, KUNNE ha skrevet den selv, og det er poenget.

Jente, treffer dette? Gutt, er dette så gresk for deg som vi tror det er?

hygge på grunna.

2009-05-21T02:39:00.000-07:00

I have a confession to make:
Da jeg opprettet bloggen hadde jeg, om ikke en visjon, ihvertfall en idé om hva den skulle innholde. Og hva den IKKE skulle inneholde. Jeg ville den skulle reflektere meg, og at det jeg-et som bloggen reflekterte skulle fremstå som et dypt, reflektert og interessant vesen. Det ville jo vært fint.
Men nå har tidvis bloggtørke vist meg at jeg ikke er i stand til å hoste opp intellektuelle, filosofiske vandretanker hele tiden, hvor mye jeg enn skulle ønske det. En del av meg er nok heller overfladisk. Så nå skal jeg vasse litt i strandkanten, og gi dere klassisk se-og-hør innlegg:

SKILT VED FØDSELEN?

Er det bare jeg som synes Bård Ylvisåker fra herlige Ylvis er forvekslende lik
Hollywood-heitig Heath Ledger?

Jeg hadde nemlig nettopp sett jentefilmen fra 90-tallet: 10 things i hate about you, der Heath Ledger spiller badboy/drømmefyr, da Ylvis 3 gikk på tv. Jeg ble sittende og klø meg i hodet et par minutter før det sa klikk og koblet. De er like like (haha) som lillefingerneglene dine.

Ble livet ditt rikere nå som du fikk vite dette ?

2009-05-14T06:35:00.001-07:00

Jeg er på vei HJEM! Og vakre hardanger kledd finstasen vinker meg farvel fra andre siden av bussruta.
God 17 Mai til alle sammen. Hurra for noreg, hurra for oss, og ikke subb flagget i bakken !

Der er jeg

2009-05-11T12:08:00.000-07:00

Har det hendt deg at sanger du har hørt femtitusen ganger plutselig åpenbarer seg for første gang ? Plutselig HØRER du sangen på ordentlig, og den bare treffer deg sinnsykt? At tekst og budskap i bra sanger ofte blir gjemt av fin musikk er kanskje ikke så dumt. Da blir det desto bedre når det endelig skinner gjennom, kanskje nettopp da det vil treffe best.

P.S. Gud timer perfekt.

Her finner du ihvertfall meg (trykk og hør).

FM venn

2009-05-04T05:27:00.001-07:00

Jeg liker RADIO.
For tiden er den min eneste kontakt med omverdenen.
Svineinfluensafare er fin avveksling fra binomiske forsøk og parameterfremstillinger.

Trallegøy.

2009-05-03T05:01:00.000-07:00

Møtekvelden på brygga ender for vår kjære Solvor med et vakkert plask.
Og elevene følger etter eksempelet. Stemning indeed.

Han godeste Rousseau var inne på noe.

2009-04-29T07:37:00.000-07:00

Virkelig, vi mennesker er skapt for å være ute i det fri. Ihvertfall når det er vår og vakker natur rundt oss. Ofte dasser jeg tiltaksløst rundt på rommet i evigheter, doper ned rastløshet og lengsler ved å stirre i en pc-skjem eller sove i en sliten seng. Og våkner til den samme veggen jeg sovnet til.

For all del, det er ikke det at vi ikke kan å kose oss inne. Tepper og telys og jentesnakk er fint. Og film og kakao og piskende storm på ruta. Men det hender jeg ikke finner ro og sjelen lengter ut.

I natt sov jeg på Verdens Ende. Jeg og Gud, Alene. Med en sovepose, ullsokker og en mosestein til pute. Tankene fikk rom og sjelen fant fred. Naturen rundt meg åpenbarte seg i majestetisk skjønnhet, bare for meg. Alle andre sov nemlig innedørs på de innestengte, små rommene sine.

I går kveld, ca leggetid.

En god start på dagen.

Kjærlighetserklæring.

Lykkelig morratryne, mettet på frisk luft og bølgeskvulp.

Så hvis noen klødde seg i hodet over at jeg spratt rundt våken og leendes i morges, så er det ikke fordi jeg falt ned trappen og ble A-menneske, men at jeg ble vekket av vårbris, fuglesang og en kvist i øyet.

Sov DU godt i natt?

Jeg ser rødt. (og det er bare fint.)

2009-04-25T10:33:00.000-07:00

Så da var den tiden her igjen. Et av de sikreste vårtegnene vi har her til lands. De røde buksene er overalt, og med dem følger vannkrig, knutesprell og småbarn som invaderer øya på russekortjakt. Andreklassevår på Framnes er herlig: Sola skinner, brygga er varm og russen underholder oss med å slenge førstisser på sjøen.

Forøvrig så er jeg utrolig glad for at framnesrussen ikke på død og liv tar russetiden helt ut.
De trenger ikke drikke seg dødens for å ha det gøy (trykk).

Fera te fjells

2009-04-03T01:25:00.000-07:00

Jeg stapper bagen full av ullsokker, gamasjer og kvikk lunsj, og er klar for ordentlig god, norsk påskeferie på strømløs hytte 1000 moh, med snø opp til takrenna. Det blir kortspill, gitarspill og peis. Roser i kinnene og kakao i sekken. Påskeskirenn med småbarn hypre på påskeeggsukker og med heiende besteforeldre. Gnagsår og utedo. Påske slik påske skal være.

Ha en velsignet påskefeiring !

Stemningsrapport.

2009-04-02T07:32:00.000-07:00

Dype samtaler, gode venner og varme tepper på Verdens Ende en onsdagsnatt.

Mens vi venter på våren...

2009-03-17T14:20:00.000-07:00

Spinning King Byrknes of tha Hill..

Trossing av fjortistrass

2009-03-01T02:32:00.000-08:00

I dag har jeg latt mitt voksne, åpne og glade jeg overkjøre mitt tidligere trassige, fjortis-jeg. Da jeg ble tenåring, og henholdsvis for lat til å flytte meg fra sofaen og altfor kul til å lukte stall, bestemte jeg meg nemlig for å melde meg ut av the happy Lindheims United -dvs å slutte med hest, unngå stallen og holde meg for ørene under middagspraten (som alltid var om hesthesthest). Siden den gang har jeg, med relativt stor suksess, klart å unngå å ha en salkledd rumpe. Fram til denne vakre skjebnesvangre vinterdag. Solen strålte, snøen glitret, søstrene lo, og jeg tøltet rundt på ridebanen med et fårete glis. Om jeg slutter meg til søstrene mine på landslaget gjenstår enda å se.

2009-02-24T13:02:00.000-08:00

Ok godtfolk, bare til etterretning: Denne bloggen er aldeles ikke død. Den bare tar seg en liten powernap .. Det er noe alle og enhver bør unne seg iblandt. Selv føler jeg at jeg går på reservegir nå, fram mot vinterferien. Da skal jeg til LONDON, så forhåpentligvis kvikner både jeg og bloggen til. Nye impulser, miljøforandring, være med familien, og ikke minst handle nye klær, vil gjøre fantastisk godt!

Det er fint

2009-02-09T13:39:00.000-08:00

.. å tusle på tur med iPod og strikkevotter i snø som knitrer og glitrer i måneskinn.

Undring borti natta ..

2009-02-04T07:30:00.000-08:00

Tidligere i uka satt jeg en hel kveld på rommet mitt uten å gjøre noe som helst fornuftig. Ikke at det er noe uvanlig, usedvanlig flink som jeg er til å glane i veggen og spille edderkoppkabal i timesvis. Uansett, denne kvelden satt jeg egentlig bare rastløs og ventet på at noe skulle skje. Jeg tittet litt i gangene, prøvde å finne folk og noe sosialt som skjedde, men da klokka passerte ett bestemte jeg meg for å gi opp og omsider legge meg. En del av meg var dog motvillig. Da jeg klarte å lete fram mobilen for å stille alarmen, kom det halve meg hadde ventet på hele kvelden uten at jeg egentlig hadde vært klar over det: melding fra miljøarbeider Eide m/gjeng: Gira på å sove ute i natt ? Seff. Hoppa ut av senga og inn i masse varme klær, slang soveposen over skuldra og labbet opp til OddIngeberg/OddIngetoppen (hva det egentlig heter der oppe hvor halve lærestaben bygger hus, er jeg ikke helt sikker på.)
En fantastisk natt med vakker stjernehimmel, stjerneskudd, altfor kald sovepose og istappnese, og alt annet som hører med overnatting under åpen himmel. Det er nettopp slike impulsive, internatreglement-stridige og minneverdige påfunn som gjør at jeg elsker å gå på Framnes.

Men altså, det jeg lå og grublet på denne natten under karlsvogna og Sirius, var at undebevistheten min hele kvelden hadde visst at noe kom til å skje. Kan en liten bit av meg se inn i framtiden? Hvis Gud har satt sitt fingeravtrykk på meg, så er det vel ikke utenkelig at et lite fragment av meg er guddommelig og dermed utenfor tiden, som Gud selv?

Man er aldri for ung for å mimre tilbake til gamle dager.

2009-02-02T12:41:00.000-08:00

(Lillesøster Tora på Hrimnir, på hytta ved Hallingskarvet, 1000 moh)

I dag kom jeg over dette herlige bildet som vekket nostalgiske følelser. Lykkelige barndomsminner fra de lange somrene i fjellet: Tasse rundt i det lange gresset og plukke molter, lage demning i den iskalde bekken, bade i gjørme, prøve å klappe på sauene under seter-fjøset, sitte i kløyvsal på tur, sykle på skranglete grusvei til geitefjøset for å se på stellet og melke for hånd, og sol, sol, frisk luft og fjellidyll. Takk mammapappa og alle storesmåsøstre for en frydefull barndom:)

Hvorfor jeg ikke klarer å nyte langhelgen akkurat nu.

2009-01-27T04:43:00.000-08:00

Jeg forteller andre og meg selv at jeg skriver best under press. Det er derfor jeg alltid utsetter stiloppgave-skrivingen til siste time før innleveringsfristen, aller helst til siste time før to-dagers-utsettelses-innleveringsfristen. Og dette fungerer vanligvis helt fint. Dog ikke ypperlig, for jeg får aldri gjort mitt aller beste, men ettersom stilen blir skrevet på så kort tid kan jeg være fornøyd, forholdene tatt i betraktning. Kanskje grunnen til at jeg gjør som jeg gjør er at jeg vegrer meg for å gjøre mitt beste, i frykt for at det ikke er så bra som jeg hadde håpet. Eller kanskje jeg bare er lat. Ståa er ihvertfall slik at jeg nå ikke har en eneste god idé til essayet som skal være ferdig i natt.Vanligvis dukker de opp når jeg har glant på den tomme skjermen en stund og begynner å bli desperat. Men jeg er redd for at sinnet mitt i kveld vil bli trassig, lei av alt press og tvang, og nekte å gi meg det jeg trenger.

Jeg tar meg i å misunne de medelevene mine som bruker tiden godt. De som faktisk begynner å skrive i fritimene vi får til disposisjon. De som har førsteutkastet klart et par dager før fristen, og kan finpusse og få andre til å lese over og kommentere. Jeg innbiller meg at de har betydelig mer sjelefred enn meg når deadline nærmer seg.
O, salige er de strukturerte.

Du få'kke mere morro enn du lager sjæl..

2009-01-19T02:33:00.000-08:00

Tilstandsrapport fra Svanhild's stue på Askøy, natt til søndag ca klokka 03.30:

For å få filmen rett vei kan du evt. snu skjermen din 90 grader mot høyre.

..er jeg den jeg tror folk ser meg som?

2009-01-09T13:04:00.000-08:00

Jeg analyserer meg selv alarmerende ofte. Prøver å definere meg selv, og resonnere meg frem til hvordan og hvorfor jeg er sånn og sånn. Hvordan måten jeg er skrudd sammen på fører til at jeg handler, tenker og føler som jeg gjør. Det å få tak på og forstå seg selv er særs vanskelig og fantastisk spennende. Jeg er naturlig nok den personen i verden som har mest interesse for meg.

Spørsmålet er om når jeg prøver å tegne et bilde av meg selv, så er det for å se hvordan andre ser meg ?

Du blir ikke feit i jula..

2009-01-06T09:16:00.000-08:00

..det skjer når alle restene skal spises opp. Som de gode og tradisjonstroe vesener de er, baker alle ordentlige bestemødre jul inn i huset og jul opp i de mange kakebokser. Og flott er det.

Men kanskje er ikke dagens generasjon like flinke til å spise småkaker som man var i gamle dager, da det ikke fantes twist, sjokoladeplater, smågodtposer og chips til å distrahere magen fra kakefatet. Ikke vet jeg, men julebaksten forsvinner ihvertfall ikke iløpet av julen.

Dette fenomenet får de følger at alle 17-årige jenter som visiterer sine 79-årige mommoer på Gol, på vei tilbake til sine internatskoler i Hardanger etter juleferie, vil risikerer å få med seg en full kakeboks med julekaker. Ikke at dét er noe å kimse av.

What to do..

massemord i min egen stue ..

2009-01-04T05:54:00.000-08:00

Kan jeg rettferdiggjøre drapene på talløse små, uskyldige og harmløse grå kaniner med at det er for en god sak ?

(les: OD-dag for Bangladesh)

2009-01-03T15:20:00.000-08:00

Feire hjemme er deilig. Og tidvis glimter hadeland til og viser hvor vakkert det kan være når det vil. Grå, mild vestlandsvinter kan gå hjem og grine regnet sitt. Sjekk utsikten fra hagen hjemme i går:

Det har klarnet..

2008-12-22T09:36:00.000-08:00

Jula er ikke hva den var. Den har krympa betraktelig i omfang, i forhold til hvor stor, overveldende og tilsynelatende evigvarende den var da jeg var mindre.

Det fine er at nå som pakkehysteriet og kalendergave-spenningen ikke tar så overhånd lenger, er det lettere å se det som bør være i fokus.

Kanskje de voksne-voksne også bør kaste av seg kjøpestresset og ta en ekstra titt på julekrybben .

Da senker nemlig julefreden seg.

Nyfødt blogg right here.

2008-12-15T13:00:00.001-08:00

Jeg liker å lese andres blogger.
På andres blogger finner jeg mange lure og filosofiske tanker, underholdende surr og fine bilder.

Bloggerne foreviger sitt flyktige tankespinn og jeg som leser kommer på innsiden. Jeg får se de hverdagslige små, men store tingene gjennom deres øyne.

Så det å blogge kan være litt skummelt. Ved å publisere tankene mine og slippe hvermansen inn i hodet mitt blottstiller jeg meg litt. bloggstiller meg, haha. Greia er at de dype og infløkte åpenbaringene ofte ser puslete og tåpelige ut når de kommer ut av hodet og ned på papiret. eller opp på skjermen. Faren for at det jeg grubler på og finner fasinerende er totalt uinteressant i andres øyne, er stor.
Det er de små tingene som er store. Og siden de er så små er det ikke alle som ser dem.

Heldigvis leses bloggen av venner, som leser med snille øyne og som forhåpentligvis ikke arresterer deg for å pulisere eit teit eller misforstått innlegg. Så derfor har jeg nå turt å lage min egen blogg.