Hvorfor jeg ikke klarer å nyte langhelgen akkurat nu.

Jeg forteller andre og meg selv at jeg skriver best under press. Det er derfor jeg alltid utsetter stiloppgave-skrivingen til siste time før innleveringsfristen, aller helst til siste time før to-dagers-utsettelses-innleveringsfristen. Og dette fungerer vanligvis helt fint. Dog ikke ypperlig, for jeg får aldri gjort mitt aller beste, men ettersom stilen blir skrevet på så kort tid kan jeg være fornøyd, forholdene tatt i betraktning. Kanskje grunnen til at jeg gjør som jeg gjør er at jeg vegrer meg for å gjøre mitt beste, i frykt for at det ikke er så bra som jeg hadde håpet. Eller kanskje jeg bare er lat. Ståa er ihvertfall slik at jeg nå ikke har en eneste god idé til essayet som skal være ferdig i natt.Vanligvis dukker de opp når jeg har glant på den tomme skjermen en stund og begynner å bli desperat. Men jeg er redd for at sinnet mitt i kveld vil bli trassig, lei av alt press og tvang, og nekte å gi meg det jeg trenger.

Jeg tar meg i å misunne de medelevene mine som bruker tiden godt. De som faktisk begynner å skrive i fritimene vi får til disposisjon. De som har førsteutkastet klart et par dager før fristen, og kan finpusse og få andre til å lese over og kommentere. Jeg innbiller meg at de har betydelig mer sjelefred enn meg når deadline nærmer seg.
O, salige er de strukturerte.