Trossing av fjortistrass

I dag har jeg latt mitt voksne, åpne og glade jeg overkjøre mitt tidligere trassige, fjortis-jeg. Da jeg ble tenåring, og henholdsvis for lat til å flytte meg fra sofaen og altfor kul til å lukte stall, bestemte jeg meg nemlig for å melde meg ut av the happy Lindheims United -dvs å slutte med hest, unngå stallen og holde meg for ørene under middagspraten (som alltid var om hesthesthest). Siden den gang har jeg, med relativt stor suksess, klart å unngå å ha en salkledd rumpe. Fram til denne vakre skjebnesvangre vinterdag. Solen strålte, snøen glitret, søstrene lo, og jeg tøltet rundt på ridebanen med et fårete glis. Om jeg slutter meg til søstrene mine på landslaget gjenstår enda å se.