Først nå i kveld, etter å bodd på denne halvøya uti fjorden i godt over to år, har jeg oppdaget at jeg faktisk kan høre bølgeskvulp fra rommet mitt. Nå som gangene er stille og natteroen råder, så plaskes og suses og skvalpes og skravles det evinnelig fra sjøen. Det gjør det vel antageligvis ganske ofte, men i dette nu er det som jeg hører det for første gang. Og jeg blir ikke enig med meg selv om lyden er behagelig og beroligende eller plagsom og forstyrrende. Litt som med lyden av gresshoppespill om sommeren. Friluftslivelskeren i meg sukker tilfreds, mens østlendingen i meg murrer over at sjøen stresser og bråker og aldri legger seg til ro.
Det skal derimot jeg gjøre, etter å ha lukket vinduet og dempet den vidunderlige naturen.
Det er fint det der, nett sånn som du: Fin;)
SvarSlettSom vestlending elsker eg dette. Av og til, eller rettare sagt ganske ofte under framnesopphaldet, tok eg turen ned til verdens ende på natta for å sitje å høyre på bølgeskvulpet og tvinge fram eit par filosofiske tankar.
SvarSlett