Noe å kunne bla i når barnebarna sitter vippende på fanget

Nå har jeg akkurat x'et ut fanen til fotoknudsen, og en ordre på over tre hundre bilder er sendt. I skuffen har jeg allerede rundt hundre fra før. Jeg skal lage album! Framnesalbum! Tidligere i sommer benyttet jeg meg nemlig av sommerkampanjen til fotoknudsen på billige digitalbilder, og fikk tilsendt året 09/10 i glinsende papirform. Og som mommo-husverten min utbrøt: det er virkelig noe helt annet å holde minnene i handa enn å måtte myse på dem i en skjerm. Så jeg kjøpte et fint svart album, men fant ut at hvis jeg først skulle begynne å lime inn glimt fra framnesevenntyret, så kunne jeg like gjerne begynne forfra. Så nå har jeg lett frem bilder fra alle tre årene og bare kribler etter å komme igang med å klippe, lime og skrible på de blanke sidene. Jeg vil ha et album som igjen og igjen kan få meg til med hjertesmil å minnes lukten av brownies i gangen, stjernehimmelen over verdens ende, følelsen av kalde byfingre rundt en tung bøsse, gleden av fjell-fjord-og-skogsturer i bålduftende goretex, hvor deilig for sjelen massasjekveldene med ulovlig tente telys og Thomas Dybdahl var, og hvordan førtisadrenalinet pumpet i årene da vi etter innetid løp mellom internatene, klatret gjennom vinduer og gjemte oss i skapene. Og i albumet skal jeg igjen kunne titte på alle de vakre ansiktene som ikke lenger skal omgi meg hver dag. Du kan få kikke i det når det er ferdig, om du kommer på besøk :)