YWAM : here I am.

Så hallo, nå er jeg i Skien by, og DTS-en har så vidt begynt å rulle igang. Planen er å hverdagsoppdatere bloggen, til glede for mamma og pappa og søstre og bestemødre og kanskje deg og ikke minst meg selv.
 Jeg bor altså på basen til Ungdom i Oppdrag, som er i et gammelt byfengsel. Ja- jeg bor i en celle. Sprinkler utenfor vinduet og murpuss i taket. Men vet du hva, det er faktisk bare koselig. Jeg deler rom med tre andre jenter, og etter et par-tre turer på Åhlens begynner det å bli veldig hjemmefint. I vinduet vårt bor det en due som vi har døpt Faith, og i går oppdaget vi at hun har to babyduer i reiret sitt. Du ville kanskje tro de var søte, men de ligner på halvråtne, klumpete kiwier, og har unaturlig store og ekle nebb. For å kompensere for deres heller stygge utseende har vi gitt dem vakre navn: Love og Hope. Tro, håp og kjærlighet... kurrende i vinduet.

Fengselet ligger sentralt i byen, midt blant klesbutikker og utesteder. Det er så deilig å bare trenge å rusle et par minutter for å komme til kafé, park, H&M, menighetslokaler eller hva det måtte være. Litt trafikkbråk og fullestøy på fredagskveldene tåler sovehjertet mitt greit. Det beste midt oppi bytilværelsen er at jeg har fått arve farmor sin gamle, lilla bysykkel. Den har fem gir, bredt sete, dynamolykt og kurv, den dreper ikke ryggen min og jeg elsker den.
Det er SÅ mange bra folk her. Null problem å bli kjent, henge og prate om dypt og grunt. Og ikke minst så deler alle en lidenskap og lengsel etter mer av Jesus. Det er utrolig spennende å høre de forskjellige historiene om hvordan folk havnet her. Herlige vitnesbyrd. Jeg gleder meg til alt det som venter sammen med disse! Foran oss er det masse undervisning, utfordringer, timer i Guds nærvær, reiser, mer utfordringer og vekst. Vi kommer til å le sammen, be sammen, søke Gud sammen, støtte hverandre, oppmuntre hverandre, og virkelig stå sammen som søsken.

Bottom line, mamma: Jeg har det bra :)