Levanger er et fint sted å dra på roadtrip til med gode venner og være på encounter-konferanse med høy Jesus-faktor. Absolutt, jeg har ikke så mye vondt å si om Levanger.. fin natur, masse salg på kjøpesenteret, god biffrestaurant, og til og med gamle venner på lur som dukker opp når man minst venter det. Men, den var én ting i Levanger som gjorde meg lettere sjokkert, frustrert og stressa...
...Så altså, jeg klemmer og vinker farvel til mine venninner som har kjørt meg til stasjonen- jeg er på vei hjem, sola skinner og alt er fint. Jeg har forholdsvis god tid før toget kommer, og smetter inn på toalettet på venteværelse. Alt er fremdeles fint, det er papir og låsen virker og jeg setter meg fint til på porselenet. Kanskje jeg attpåtil plytret sorgfritt. Plutselig oppdager jeg at Levanger stasjon må ha skiftet den vindusruta som er rett ved doen. De andre rutene i rommet er nemlig gjort blurry fra brysthøyde og ned for å hindre innsyn, mens dette nye glasset er helt vanlig og glassklart. Det går opp for meg at det fullt mulig for gjengen av tenåringsgutter som henger på stasjonshjørnet utenfor å se hele profilen min. Særlig en av dem sykler frem og tilbake foran vinduet, og desperat prøver jeg å dukke ut av synsfeltet, fremdeles med rompa på doskåla. På akrobatisk vis klarer jeg å vri meg bak og til siden, ute av synet, og får på meg buksa i en fei. Mon tro hvorfor de fem hormonfylte guttene hadde funnet seg nøyaktig det hjørnet å henge på? Tankene jeg sendte nsb i det øyeblikket var ikke akkurat myke og vakre.
Du som har kjent meg noen år husker kanskje min første lille do-episode jeg fortalte om her da bloggen så litt annerledes ut og livet mitt var framnes-gjennomsyret. Mimremimre og spyl helst ned etter deg.
...Så altså, jeg klemmer og vinker farvel til mine venninner som har kjørt meg til stasjonen- jeg er på vei hjem, sola skinner og alt er fint. Jeg har forholdsvis god tid før toget kommer, og smetter inn på toalettet på venteværelse. Alt er fremdeles fint, det er papir og låsen virker og jeg setter meg fint til på porselenet. Kanskje jeg attpåtil plytret sorgfritt. Plutselig oppdager jeg at Levanger stasjon må ha skiftet den vindusruta som er rett ved doen. De andre rutene i rommet er nemlig gjort blurry fra brysthøyde og ned for å hindre innsyn, mens dette nye glasset er helt vanlig og glassklart. Det går opp for meg at det fullt mulig for gjengen av tenåringsgutter som henger på stasjonshjørnet utenfor å se hele profilen min. Særlig en av dem sykler frem og tilbake foran vinduet, og desperat prøver jeg å dukke ut av synsfeltet, fremdeles med rompa på doskåla. På akrobatisk vis klarer jeg å vri meg bak og til siden, ute av synet, og får på meg buksa i en fei. Mon tro hvorfor de fem hormonfylte guttene hadde funnet seg nøyaktig det hjørnet å henge på? Tankene jeg sendte nsb i det øyeblikket var ikke akkurat myke og vakre.
Du som har kjent meg noen år husker kanskje min første lille do-episode jeg fortalte om her da bloggen så litt annerledes ut og livet mitt var framnes-gjennomsyret. Mimremimre og spyl helst ned etter deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen noen ord :)