Det å flytte til et nytt sted og begynne på et nytt skoleår innebærer en ny og spennende hverdag. Men nå er det rundt en måned siden studiestart, og jeg begynner for alvor å kjenne at det som var nytt og spennende begynner å bli kjent, og at følelsen av hverdag fester seg. Nå kan jeg alle busstoppene på vei til skolen utenat, timeplanen sitter temmelig bra i hodet, jeg vet hvilke av dagene i uka som er tyngst, og rundt omkring ser jeg fjes jeg kjenner litt. Og jeg vet at det er nå jobben begynner... det er nemlig i alle disse små, men lange hverdagene at jeg må prøve å holde meg selv litt i øra - jobbe jevnt og hardt med skolen. Finne tid til treningsøkter. Kjøpe sunn mat. Smøre nistepakke. Være flink og målrettet og strukturert. Holde ut. Unne meg pauser.
Det er fint å kjenne at motivasjonen er på plass - for den trenger jeg virkelig i år.. Jeg hadde nok ikke forventet at å ta opp videregående fag skulle bli såpass krevende. Og jeg blir stadig minnet på hvorfor jeg ble sliten og på et vis slapp taket da jeg gikk på videregående. Følelsen av å stå fast i vrange matte-stykker er ekkel og kjip. Men nå har jeg et mål jeg jobber mot, og det hjelper enormt. Jeg forteller meg selv at det er en tid for alt - og nå er tiden for å stå på. Det jeg tilegner meg av gode arbeidsvaner og dypere realfags-forståelse dette året vil komme til nytte når jeg snart er i gang med medisinstudiene.
Selv er jeg i en ganske god flow nå... og håper at den varer. Helst til eksamenene er overstått. Jeg håper du som leser dette også kan kjenne på motivasjon og drivkraft til å jobbe for å nå målene dine. Unn deg en kopp kakao og bli venn med lesesalen!
Her er litt høstmusikk: take a swim in the autumn leaves darling

Hyggelig lesing, stå på! :-)
SvarSlettMål: Unn deg en kopp kakao sammen med en du er blitt venn med på lesesalen ?
Eventuelt det, ja :)
Slett