Okapi-fasinasjon

I dag var en god dag. Det hadde ingenting å gjøre med at Obama vant valget, og heller ikke så veldig mye å gjøre med at byen var vakkert vinterkledd, selv om begge deler er fint. Nei, i dag kjente jeg på en herlig glede over å hver dag få vokse, utvikle meg og lære nye ting. Etter å ha vært på skolen i et halvt døgn satt jeg på bussen hjem i kveld, full av energi og måtte bare smile. Det er oppmuntrende å merke at fransken min har blitt bedre de siste månedene. Det er litt deilig å endelig begynne å mestre differensiallikninger. Men mest av alt så synes jeg det er vilt interessant å lære detaljer om hvordan for eksempel immunforsvaret virker og oksygenet transporteres i blodet.

Jeg må føye til at, for all del, jeg har det ikke sånn hver dag -eksamensnervene tar meg også. Og noen dager er det kjipt å på en måte ha tatt et par steg tilbake - litt kjipern å være tilbake på videregående.  Men altså ikke i dag. I dag kjentes det helt topp å ha mulighet til å erverve meg kunnskap, særlig når jeg vet at all innsatsen jeg legger ned nå vil hjelpe meg videre mot målet om å neste høst være medisinstudent i bartebyen. 

Men også uavhengig av skole og studier, er det gøy å lære nye ting. Reise nye steder, få nye perspektiver. Mer innsikt. Mer utsyn. Hvis du leser videre nå, så kan jeg love deg å berike livet ditt ikke så rent lite... 

Okei, du tror kanskje at du har ganske god oversikt over alle store, landlevende pattedyr? Du kjenner jo selvfølgelig til hest og ku og elg og sånne vi har her hjemme. Og du har sikkert også hørt om lamaen som finnes i Peru og rundt deromkring, og da du var liten lærte Disney deg opp i alle dyreslagene som finnes på den Afrikanske savannen... Men dette dyret skal jeg vedde på at du aldri har hørt eller drømt om: Okapien. 

Okapi er sjiraffens sjenerte fetter. Den har kort hals, fordi det er det mest praktiske når man bor i sentral-Afrikas jungel. Den kan renske ørene sine med tunga, og er omtrent like god som en kameleon til å leke gjemsel. Okapien er en ekte og naturlig rase, selv om det ser ut som noen bare har shufflet sammen ulike kroppsdeler fra sebra, hest, hjort og elg. Gøy, gøy, gøy. 

P.S. Dette er er innlegg nr. 100 på bloggen min. Virtuelt marsipankakestykke til deg som leser dette, værsågod!