Et hjerte på instagram.
En stjerne på twitter.
En tommel-opp på facebook.
Vi søker stadig etter bekreftelse, du og jeg. Bevisst eller ei. Bekreftelse på at vi er smarte og morsomme, fine og attraktive, har øye for skjønnhet og stil, er kreative... Bekreftelse på at vi blir satt pris på. For vi ønsker jo så gjerne å bli likt, ikke sant? Og vi liker å knytte bånd med andre. Bånd av gjensidig aksept og beundring, bånd av vennskap og bånd av kjærlighet. Disse båndene er noe av det mest essensielle i menneskelivet, tror jeg. Ingen av oss er øyer, vi er jo skapt til å leve sammen. Vi trenger hverandre, og det føles så godt å vite at vi blir sett og likt. Nettopp derfor er det så stas med disse små bekreftelsene som kommer strømmende gjennom de sosiale mediene. Fra deg til meg, og fra meg til deg. Så lett, et lite klikk. Men jeg vil også minne oss begge på at den bekreftelsen som gis og mottas via en skjerm allikevel ikke kan måle seg med det nære og ekte som skjer ansikt til ansikt. La oss se hverandre mer inn i øyene enn vi ser inn i en skjerm.
En ordentlig klem.
Et kompliment fra hjertet.
Tid prioritert til å være sammen.
Ja!
SvarSlett