Begynnelsen på resten av mitt liv

Hei igjen verden! Lurer du på hvor det har blitt av meg, kanskje? Jeg føler at noen har trykket på fast-forward-knappen i livet mitt og rast gjennom de siste månedene, sånn at jeg nå brått står på et helt nytt sted og tenker "Oj, er jeg her alt?".

I mai og juni sto jeg gjennom en intens eksamensperiode og klarte å holde både motet og håpet oppe. Det gikk vel og bra på dem alle sju, og plutselig var jeg kommet over og forbi det store eksamensfjellet som hadde ruvet over meg så lenge. Jeg nådde målene jeg hadde satt meg, noe som sikret meg studieplass på medisin i Trondheim. Det ga en deilig og herlig følelse av mestring. Jeg fikk det til! Takknemlig  bærer jeg med meg videre et stort spann med erfaring og eksamenstrygghet.

Full av eksamens-adrenalin hoppet jeg i frisørstolen og ba om å få klippet pannelugg. 
Jeg fikk for meg at hvis det er en tid for å eksperimentere med frisyre, så er det når man er ung.
 Hei sveis! 

Og så var det sommerferie. For meg har det i år vært ensbetydende med sommerjobb. Jeg var så heldig å få helt fullt med arbeid hele sommeren gjennom, noe som er kjekt og innbringende økonomisk sett, men som tvang meg til å vinke farvel til forestillingen om brunfarge og late feriedager på en eller annen strand. Sånn er det i blant - det ene må vike for det andre. Men dog, litt fri har man jo alltids innimellom jobbvaktene, og denne sommeren har det vært viktig å utnytte disse ettermiddagene eller formiddagene til det fulle... Ligge på ryggen i en grønn park, vugge litt i en hengekøye, dra på telttur i hagen og drikke iste på verandaen. Heldiggrisen meg har fått jobbe og leve på vestlandet en hel sommer, omgitt av vakker natur og flotte folk som jeg er veldig glad i.

Tillat meg å komme med en klisjé; Kjære vene, hvor ble sommeren av? Ukene hektet seg på en jetstrøm og føk avgårde, og så var vi plutselig ved studiestart igjen. Nå har jeg dratt med meg alt pikkpakket og  flyttet til Trondheim, og ser med  ublandet fryd frem til tirsdag. Da det er immatrikuleringsdag og jeg vil offisielt bli medisinerstudent ved NTNU! Tenke seg til.

Flytteklar pike

Dagene frem til det skal jeg tusle rundt i Trondheim, som skal være "byen min" de neste seks årene. Jeg føler fremdeles at det er Oslo som ganske så "min", men det endrer seg nok snart når hverdagen her ruller seg i gang.

Jeg vil kanskje savne denne litt.

Til dere som sitter der nede i Oslo nå, så må jeg til slutt si: Takk for alt det fine, for små hvilepauser med rykende kaffe, livlig trikkeprat, kollokviekos og fantastiske FFO-kvelder med verdens beste Framnes-gjeng.

Nyt sensommeren!

P.S: Dette er bakgrunnsmusikk til å begynne på noe nytt: A new era being born